I Longyearbyens barndom var byen en ren selskapsby. Det norske statseide selskapet Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK) eide infrastrukturen og administrerte byen.
Et grisehus ble bygget for å sikre forsyningen av ferskt kjøtt til de ansatte. De tøffe forholdene gjorde imidlertid griseoppdrett vanskelig. Da det ble billigere å importere konservert svinekjøtt, ble grisehuset omgjort til et lager som fortsatt er i bruk.
